På franske eventyr med Oter: Uke 9

Da var det tid for å legge vekk ski og ta fram skolebøkene igjen. Med hele to uker vinterferie var jeg helt klar for dette. Hele uka skulle vi dessuten ha besøk av min eldre vertssøster, som studerer i Belfort helt nord i Frankrike, og har liten tid til familien.
Første dag etter vinterferien fikk jeg meg en aldri så liten skuffelse. Jeg fikk en 13,5 matte, min dårligste karakter i faget så langt. Resultatet kom riktignok på et tema jeg ikke helt hadde forstått, og det er ingen krisesykiatri på meg ennå. Vi spilte volleyball i gymmen, og jeg spiller helddigvis sammen med en brasilianer, som gjør sitt beste for å kompensere for mitt nesten tragiske nivå i denne sporten. Ellers var det en rolig mandag, og jeg øvde litt til en økonomiprøve og gjorde ellers ikke stort etter å ha kommet hjem.
Laetita (vertssøster) annkom huset på mandag, og ble hele uka, helt mot slutten av uka kom også Carole (vertskusine). Begge hadde med seg godt humør og småsykdommer. Skoleuka gitt ellers sin vandte gang, uten at så mye annet enn godt vær er verdt å nevne.
Helgen ble mye mer spennende. Vi hadde som sagt fått besøk av to sprudlene jenter. Disse bidro godt til helgens begivenheter.

Bror og søster på trugeutflukt, klokka er ni på kvelden!

Den første av disse begivenhetene kom fredag kveld. Da var det duket for en nattutflukt på truger, som skulle følges opp av et restaurantbesøk. Det syns jeg var et hyggelig opplegg, og selv om turen ble noe kort etter min mening, syns jeg absolutt at turen var verdt innvesteringen, selv om jeg ikke har oversikt over beløpet som skiftet eier.... Siden det var mørkt, og siden truger er en smart, men klønete oppfinnelse, falt vi mange ganger, og noen i gruppa, -ja det var er organisert utflukt med omtrendt tretti deltakere, - falt i bekker og mindre pytter og ble klissvåte.
Lørdag gikk vi en fin skitur på formiddagen, med strålende sol, skjønt litt våt og dårlig snø. Vi gikk vel en god mil, og etterpå spiste vi en varm lunsj. Jeg hadde også blitt innvitert på en fest, og det syntes jo jeg var veldig hyggelig. Det har ikke blitt så mange av dem ennå, og det var deilig å få kommet seg ut av boligen på kvelden.
Jeg røyker ikke, og det er, for å si det mildt, uvanlig på franske fester. Jeg tror sånn omtrendt nitti prosent av alle på festen røyket minst ti sigaretter, og mange av dem sikkert mer. Jeg hadde det allikevel hyggelig, og jeg fikk jo på et vis styrket min sosiale kapital, som sosiologilærern min ville sagt det.
Siste dag i uka er søndag, og den skal jeg fortelle om nå. Jeg våknet sent til meg og være, og jeg spiste en god frokost sammen med Carole, som osgå hadde vært på festen, men kun for å være "barman", og vi hadde syklet hjem sammen etter festen, sånn i totida. Manuel innsiterte på at vi skulle ta en utflukt på truger igjen, og Carole og jeg gikk motvilllig med på det. Det viste seg at denne lille utflukten skulle ta nærmere tre timer, mye lenger enn det vi hadde trodd, og Carole seg sammen i bilsetet på vei hjem, fullstendig utslitt. Vi kompenserte for dette ved å dra på restaurant på kvelden, og jeg spiste en nydelig tartiflette og smakte på fransk ostefondy.