Uke 6

Tirsdag 14.02.12
Jeg har bestemt meg for at i tillegg til de store monsterinnleggene jeg kommer med innimellom, skal jeg også prøve å få til en oppsummering av tilværelsen hver uke.

         Forrige uke var siste uke før vinterferien! Yey! Nå er det to uker skolefri og for øyeblikket koser jeg meg med å vekselvis gjøre ingenting og å lese i Harry Potter. Det er fortsatt kaldt, men det begynner så smått å tine her nede, og snart er vel snøen borte, sammen med den vakre isen som har dekket Elver og bekker i Aix-les-Bains i to uker. 

         Som sagt var forrige uke siste uke før vinterferien, og første semester var over. Jeg fikk tredjebeste snitt i klassen (13,3), og jeg fikk gratulasjoner fra samtlige lærere. Ellers var den er forholdsvis rolig uke, og veldig lite ble gjort utenom å sløve rundt. Jeg hadde en matteprøve på fredag, som gikk veldig bra, og jeg tror jeg kommer til å fortsette med å få stadig bedre resultater på prøvene som kommer. 

         For å følge kronologien i uka sånn  nogenlunde, fortsetter jeg nå med å fortelle fra mandagen. Det var på denne mandagen at vi fikk tilbake prøveresultatene på "Bac-blanc" altså prøveeksamen. På min kopi var det makert 10,5, med en stor ring rundt, hvilket betydde at jeg hadde fått min første ståkrarakter i fransk. Det var jo egentlig bare det som manglet for å gjøre karakterkortet komplett, og nå hadde jeg klart det. Jeg hadde fått kun tretten skrivefeil, noe som er mindre enn det jeg får på de fleste norskprøver, og jeg hadde færre feil enn størsteparten av klassen. 

        Tirsdag ble rett og slett bare en svært tung dag, med fire timer geografi og to timer fransk. Jeg tilbragte vel halvparten av tiden på skolen i sovende tilstand, for det er helt utrolig hvor fort du blir sliten av å konsentrere deg om hva lærern har å si om Molières spiritistiske undertone, og hva klærne som Alceste har på seg har å si for menneskets tilværelse. Dagens mosjon skulle selvsagt gjennomføres, selv om jeg kom hjem klokke ti på halv seks, og jeg løp lenge og vel oppe i alpeskogen. 

        Onsdag gikk stort sett med til å gjøre ingenting, bortsett fra litt spredt øving til matteprøven, som hadde skulle finne sted to dager etterpå. 

         Torsdagen derimot, ble en fargerik forandring i en ellers litt grå hverdag, bokstavelig talt. Det var nemlig duket for skolens karneval, og selv om jeg ikke hadde tatt på meg noe spessielt fancy, var det mange andre som hadde tatt seg bryet med å gjøre det. Det ble, som en kan tenke seg, ingen optimal arbeidsdag. Lærerne måtte flere ganger roe ned elevene, og de fleste timene gikk med til å klargjøre hva vi IKKE hadde lov til å gjøre under karnevalet. Overrakende nok hadde heller ikke skolens utvekslingselev fra Brasil dresset seg opp, og jeg fikk bekreftet at ofte er stereotyper kun stereotyper. 

         Helgen fant sin plass i hverdagen, den også. Neida, den var faktisk opprikstvekkende hendelsesrik, og innehold blant annet skigåing i minus 15, lunsj hos bestefar og kino med en brasilianer (ikke en jente, dette var en "Man date". Jeg så fredag en film sammen med Mateus, en brasilianer som er i Aix i ett år med Rottary. Han er den personen jeg tror jeg har mest til felles med på skolen, og siden ingen av oss hadde planer for kvelden, tok vi likegjerne en tur på den lokale kinoen, praktisk talt nede i gata. Vi så "La verité si je mens 3", en helt OK film, heldigvis fransk, jeg kan ikke utstå dubbete filmer. Lørdagen spiste vi lunsj hos vertsbestefar (vet ikke om det går ann å si det engang) og vertsbestemor. Vi ble servert en deilig kjøttgryte med poteter og spinnat, og jeg spiste meg mett før jeg falt i søvn (jeg hadde lagt meg sent kvelden før) på barnerommet rundt klokka to på ettermiddagen, og var ør da jeg våknet. 

          Jeg ser at jeg har vært litt for kronologisk, og ordnet avsnittene mine på en veldig forutsigbar og kjedelig måte, så jeg fortsetter med det. På søndag ble jeg innvittert til å gå på ski med noen venner av vertsfamilien min. Neida, ingen andre familiemedlemmer ble med, de mente det var alt for kaldt. Dermed ble det bare meg og dem, det vil si Xavier, Elisabeth og Bernabé. Men hadde jeg trodd at dette skulle bli litt ukomfotabelt, med mye smalltalk, så tok jeg feil. Vi snakket i vei om alt mulig, og vi snakket så åpent at tilfeldige forbipasserende lett kunne ha trodd at vi var en og samme familie (gitt at de ikke så nærmere etter for å merke seg store utseendeforskjeller). Vi spiste lunsj sammen, og vi sankket livlig om turen de hadde tatt til Argentina for å besøke sønnen sin, som er på en eller annen slags utveksling mellom universiteter. 

                        Det var alt for denne gang, mitt neste innlegg blir om det å leve som en franskmann, forskjeller mellom det franske og norske samfunn osv.

Ha en fortsatt veldig fin vinter, jeg benytter også anledningen til å ønske alle en god valentinsdag, ja for de som er opptatt av denne latterlige komersielle dagen. Hilsen Ole T

          

Status

Det forrige innlegget mitt var litt uoversiktlig og klønete, og det beklager jeg meget for. I dette inlegget skal jeg fortelle litt om tiden min etter jul, også skal jeg selvfølgelig legge ved bilder!

       Etter jul har jeg vel egentlig gått inn i en slags "svevemodus", som vil si at ikke veldig mye skjer, men at tiden fortsatt går veldig fort. At tiden går fort har vel egentlig vært stikkordet for hele dette året, men det kjennes som om jeg er på en tredemølle som aksellererer hele tiden. 

      En ting som har gått veldig bra etter jul, er fransken. Med det mener jeg faget fransk, for selv om jeg stadig øker nivået mitt i fransk, så er jeg aller mest fornøyd med å ha fått en ståkarakter på fransk prøveeksamen (10,5/20). 

      Jeg prøver å holde meg i form, og jeg bestemte meg tidlig i januar for å begynne å jogge hver dag, og det forsettet har jeg bare jukset på to ganger, og de to dagene var jeg så sliten at jeg sovnet sånn i nitida. Det gjør veldig godt for kroppen, og jeg merker allerede at jeg kan løpe både lenger og fortere, mens jeg samtidig blir mindre og mindre sliten. 

      Leksegjøring blir det imidlertid mindre og mindre av. Dette syldes mange årsaker, men først og fremst har det vært en drastisk nedgang i mengden av lekser som faktisk blir gitt. Jeg må vel også innrømme at jeg ligger mer og mer på latsida etter hvert som det blir lettere og lettere å følge med i timene. Men jeg leser fortsatt en god del, og fransken blir merkbart bedre for hver dag som går. 

Fra middag hos "fetter og kusine"

       Jeg la nettopp inn et innlegg om venner, men jeg kan jo bare legge til her at på vennefronten går det fordholdsvis bra, selv om jeg ennå foretrekker norsk ungdum framfor fransk. Det er ikke mange festene på fredagskvelden, men jeg har stadig hyggelige kvelder sammen med en fast vennegjeng. For dette med gjenger og klikker er nesten enda mer vanlig enn i Norge, det er nermest en norm her, og det er ikke snakk om å trenge seg inn på de andre når de gjør "vennegjenggreiene" sine.
     Det er vinter her i Aix-les-Bains, og med det mener jeg at det er kaldt, veldig kaldt. Temperaturer nede i minus 15 har vært hverdagskost siden forrige uke, og på grunn av franskmenns manglende iver til å varme opp i huset, er det ikke stor forskjell på ute og inne. En positiv følge av dette, er at jeg har fått sjangsen til å bruke skinnhanskene jeg fikk til jul, og jeg konkludrer med at de er varme, og veldig stilfulle. Man skulle kanskje tro at det ble mye skigåing med all denne snøen, men det er overhodet ikke tilfellet, vi sluttet med skigåinga da temperaturen falt, og vi sitter stort sett foran peisen på søndagene. Forøvrig har jeg gått på truger for første gang i mitt liv. Det ble en heller langsom affære, men det var veldig hyggelig, og man får virkelig se naturen på en annen måte enn når man går på ski.

På trugetur med familien.

     Elers var det nettopp en AFS-weekend, og det var supert å se igjen alle venne mine fra forskjellige deler av verden. Til uka er det dessutten vinerferie, og selv om det virker på meg som om juleferien var over i går, skal det bli deilig å slappe av og stå på ski. Ja, jeg skal ta en uke til i alpene. Vi har leid en hytte oppe i fjellheimen, og der skal vi tilbringe en hel uke med ski, samvær og morro.
      Jeg har nå passert halvveis i dette AFS-året, og det er svært underlig å tenke  på at jeg allerede har tilbrakt fem måneder i et helt fremmed land, og hvor godt jeg har tilpasset meg. Jeg føler meg nittini prosent som en del av det franke samfunn, og når jeg støter på franskmenn i gata og sier bonjour, spør de meg ikke lenger om hvor jeg er fra. Det begynner mer og mer å gå opp for meg at det kommer til å måtte foregå en readapsjon når jeg kommer hjem igjen, for jeg kjenner at jeg allerede har glemt mange av de norske væremåtene, ja til og med det norske språket har jeg tendenser til å glemme.

Prøver truger for første gang!

         Tilværelsen her i Frankrike er god, og jeg blir mer og mer klar over hvordan dette året kommer til å påvirke meg som person for resten av livet. Et år som dette kommer jeg aldri til å få oppleve igjen!

Det er store meander snø i Aix

Fra venstre, Loïc, Elise, Rémy, Chloé, meg, Noemi

       Nye eventyr kommer! Hilsen Oter (Ole Tobias)
     

Vennskap og lengsel

Venner skapes på tvers av kulturer og språk!

Dette innlegget skulle egentlig vært her for en liten stund siden, men jeg har vært litt lat og også hatt en god del å gjøre. Temaet i dag er AFSmiljøet og alle vennene jeg har skaffet meg gjennom AFS.

        Forrige helg var det igjen duket for en AFS-helg, der alle utvekslingsstudentene fra samme region/område møtes for å snakke om hvordan vi har det, og for å bli nærmere kjent selvsagt. Jeg skal ikke skrive en tjuesiders oppsummering av denne helgen, men noe jeg må nevne allikevel, er at denne helgen var for både utveklsingsstudenter i Frankrike, og franskmenn som skulle på utveksling. Da ble med ett hele helgen mye mer spennende, for jeg hadde jo blitt nokså godt kjent med de fleste utvekslingsstudentene, men jeg hadde aldri fått sjangsen til å snakke med franskmenn som hadde valgt å ta et år i utlandet.
       Dette leder meg altså sakte, men sikkert inn på temaet jeg vil snakke om i dag, nemlig vennskap. Jeg har jo måttet tilpasse meg et nytt samfunn, og ikke minst nye mennesker. Da jeg ankom Frankrike, hadde jeg så og si ingen kontakter i landet, jeg var helt alene, og alle de kjære vennene mine var hjemme i Norge. Det er en helt spesiell følelse som jeg aldri vil glemme, en følelse av tomhet.
       Heldigvis er AFS den fantastiske organisasjonen den er, og hadde satt opp et inkluderende og intelligent opplegg for alle utvekslingsstudentene. Jeg følte at det var lett å finne seg nye venner, og jeg ble imponert over hvor fort folk fant tonen, på tross av språklinge og kulturelle forskjeller.
        Jeg endte opp med å snakke veldig mye med en indoneser som heter Kenzo, en japaner ved navn Jun og californiern Sean. Disse tre, sammen med mange andre, har blitt veldig nære venner av meg, selv om vi bare så hverandre i to dager (første helgen i Paris). Her snakker jeg jo selvfølgelig om andre utvekslingsstudenter. Det har vært langt vanskeligere å få kontakt med franskmenn her. Jeg føler meg veldig forskjellig fra nesten samtlige i klassen min, og jeg klarer ikke helt å tilpasse meg dem. Det er kanskje ikke så rart at jeg skiller meg fra fransk ungdom på så mange måter, vi har jo levd i to helt forskjellige miljøer i 17 år. Allikvel, jeg føler at de vennskapene jeg kommer til å ta med meg fra dette året, er de jeg har fått med de andre utveksligsstudentene.

       Det er klart jeg savner vennene mine i Norge. Jeg tenker på dere der hjemme flere ganger om dagen, og jeg gleder meg til å komeme tilbake til Ullern til neste år!

Fra en AFS-helg

:)

På gjennsyn!