Annecy, Theater og AFShelg

Vakker fasade i Annecy

Da var det en uke siden sist vi så hverandre, men denne gangen skal jeg ikke gjøre min sedvanlige oppsummering av uka. I stedet skal jeg reskt fortelle om tre henleser som har funnet sted i løpet av denne uka og forrige uke.
      Aller først skal jeg fortelle list fra min utflukt til Annecy, sammen med vertsfamilien. Akkurat denne hendelsen er det en liten stund siden, men jeg glemte å skrive om den i forrige innlegg.
      Vi besøkte broren til Agnes og hans kone, som for øyeblikket har et brukket bein stakkar. Vi har tidligere besøkt dem ved en anledning, men da besøkte vi ikke byen, og spiste bare middag hos François og co. Denne gangen var det derimot duket for en real tur rundt i byen, og jeg fikk sett på en vakker innsjø, et gammelt slott og et kjempekjent middelalderfengsel. Jeg likte byen godt, selv om den ligner ganske mye på Aix-les-Bains. Annecy er kjent for å være en rik by, og det la man fort merke til. Området rundt innsjøen var liksom litt mer plettfritt enn i Aix, og alt virket litt dyrere. Veldig hyggelig å besøke slike steder.

Det meget kjente fengselet i Annecy

      Jeg forstår fransk veldig godt. Jeg vil nesten gå så langt å si at jeg er trespråklig. Allikevel oppstår det problemer når jeg skal se på en to timer lang theaterforestilling, på veldig avansert fransk. Forestillingen var dessutten så vanskelig å forstå at selv franskmennene slet, det var det fransklærern min sa til meg etterpå. Stykket handlet om sexualitet og ungdom, samt livet og døden. Jeg likte veldig godt mye at det stykket innehold, selv om jeg syns det hele var satt opp på en merkelig måte.

    Da var det klart for ukas største høydepunkt, og det er vel ingen overraskelse at den var afs-helegen som stakk av med seiren. Den hadde følgene organisering: Først skulle vi tilbringe en dag i Rhône-Alpes' største by Lyon, og deretter skulle vi sove i Anjou. Jeg sto opp tidlig lørdag morgen for å ta toget. Etter en time, og ny rekord i fruit ninja var jeg i Lyon. Jeg var den aller første annkommende, men jeg hadde helt glemt hvor vi skulle møte opp, så jeg vandret litt rundt på togstasjonen og kjøpte meg en hamburger før jeg fant det avtalte møtestedet.
          Når det gjelder selve opplegget for dagen, vil jeg nok kalle det heller labert. Vi tilbragte flere timer inne på et middelmådig filmmuseum, enda det var strålende sol ute, og etterpå ble det nokså mye venting. Vi fikk allikevel tid til å besøke noen gamle romerske ruiner (jeg var helt i ekstase) og den kjente katedralen som rager over Lyon.
        De aller fleste afserne fra regionen dro hjem etter denne dagen i Lyon, for resten av helgen var nemlig ikke obligatorisk og mange hadde vel noe å gjøre hjemme hos seg selv. Av de omtrendt tertti utvekslingsstudentene i regionen, var vi vel en femten stykker, kanskje litt mindre. Vi hadde det veldig koselig og spiste god mat, og jeg ble hes og litt svimmel av å måtte sankke tre forskjellige språk på én kveld.

Flott utsyn over Lyon

Det var alt for denne gang, jeg er lei meg for at innleggene kommer litt mer spredt nå, men jeg skal prøve å få orden i sakene. PS, tusen takk til mamma og pappa for påskeegg, selv om jeg prøver å kutte ned på sjokolanden!

Uke 10 og 11

Hverdagen blir mindre monoton nå som våren er her. Jeg har det bare bedre og bedre, og jeg tror mange andre afsere deler den følelsen. Jeg skal her i dette innlegget oppsummere ikke én, men to uker av mitt liv så langt, og jeg skal prøve å gjøre innleggene litt kortere, noe jeg tror er bare bra. Jeg har i tillegg fått forespørsel om å skrive litt mindre og praktfulle begivenheter og heller fokusere på hverdagslivet her i Aix-les-Bains, og det gjør jeg gjerne.
        Det begynner å bli en stund siden sist jeg la inn et innlegg her på blogspot.com, og det beklager jeg. Jeg har hatt mye å gjøre, også har jeg nok ligget litt på latsiden også når det gjelder bloggen. Uke ti, altså begynnelsen av mars, husker jeg ikke så veldig mye av. Vi hadde stadig besøk av to sprudlene jenter i familien, skjønt de gikk hvert til sitt allerede på tirsdag i uke 10. Laetitia, min eldste vertssøster, feiret bursdagen sin sammen med familien, og da ble det jo selvfølgelig kake på alle mann! Dagen etter dro hun og Carolle (kusine) hendholdsvis til Belfort og Paris. Resten av uka gikk ellers ganske rolig for seg, med unntak av noen prøver her og der. Været var upåklagelig, det var tjue grader hver dag, og jeg tilbragte mye tid ute.

Det eneste bildet jeg har fra disse to ukene.... Men det var en veldig hyggelig brursdag i hvertfall!

     Uke 11 fulgte samme mal som uka før, i hvert fall da gjaldt været. Jeg spilte en del volleyball sammen med Mateus, den brasilianske utveksligsstudeneten, og selv om han er mye bedre enn meg, fikk vi allikevel til noen gode ballutvekslinger. Ellers tok jeg opp leksegjøringen etter å ha ligget litt på latsiden i det siste. Jeg har dessuten klippet håret. Jeg hadde fått nok av halvlangt, udandert hår, som hang og slang hver gang jeg tok meg en løpertur.
         Uka ble også preget av det faktum at det var min vertssøsters siste uke sammen med familien. Hun hadde for lengesiden bestemt at hun ville dra på utveksling ett år til Japan, og nå var tiden kommet. Det ble mye pakking, og jeg kjente meg ikke så fint lite igjen i situasjonen Chloé var midt oppe i. I dag, søndag 18. mars, sa vi farvel, og hun tok toget til Paris, hvor hun skal fly til Tokyo om noen dager. Jeg ønsker henne av hele mitt hjerte lykke til!

Kort innlegg, det blir kanskje lengre neste gang, hilsen Ole Tobias!

Uke 9

Da var det tid for å legge vekk ski og ta fram skolebøkene igjen. Med hele to uker vinterferie var jeg helt klar for dette. Hele uka skulle vi dessuten ha besøk av min eldre vertssøster, som studerer i Belfort helt nord i Frankrike, og har liten tid til familien.
      Første dag etter vinterferien fikk jeg meg en aldri så liten skuffelse. Jeg fikk en 13,5 matte, min dårligste karakter i faget så langt. Resultatet kom riktignok på et tema jeg ikke helt hadde forstått, og det er ingen krisesykiatri på meg ennå. Vi spilte volleyball i gymmen, og jeg spiller helddigvis sammen med en brasilianer, som gjør sitt beste for å kompensere for mitt nesten tragiske nivå i denne sporten. Ellers var det en rolig mandag, og jeg øvde litt til en økonomiprøve og gjorde ellers ikke stort etter å ha kommet hjem.
       Laetita (vertssøster) annkom huset på mandag, og ble hele uka, helt mot slutten av uka kom også Carole (vertskusine). Begge hadde med seg godt humør og småsykdommer. Skoleuka gitt ellers sin vandte gang, uten at så mye annet enn godt vær er verdt å nevne.
      Helgen ble mye mer spennende. Vi hadde som sagt fått besøk av to sprudlene jenter. Disse bidro godt til helgens begivenheter.

Bror og søster på trugeutflukt, klokka er ni på kvelden!

      Den første av disse begivenhetene kom fredag kveld. Da var det duket for en nattutflukt på truger, som skulle følges opp av et restaurantbesøk. Det syns jeg var et hyggelig opplegg, og selv om turen ble noe kort etter min mening, syns jeg absolutt at turen var verdt innvesteringen, selv om jeg ikke har oversikt over beløpet som skiftet eier.... Siden det var mørkt, og siden truger er en smart, men klønete oppfinnelse, falt vi mange ganger, og noen i gruppa, -ja det var er organisert utflukt med omtrendt tretti deltakere, - falt i bekker og mindre pytter og ble klissvåte.
      Lørdag gikk vi en fin skitur på formiddagen, med strålende sol, skjønt litt våt og dårlig snø. Vi gikk vel en god mil, og etterpå spiste vi en varm lunsj. Jeg hadde også blitt innvitert på en fest, og det syntes jo jeg var veldig hyggelig. Det har ikke blitt så mange av dem ennå, og det var deilig å få kommet seg ut av boligen på kvelden.
     Jeg røyker ikke, og det er, for å si det mildt, uvanlig på franske fester. Jeg tror sånn omtrendt nitti prosent av alle på festen røyket minst ti sigaretter, og mange av dem sikkert mer. Jeg hadde det allikevel hyggelig, og jeg fikk jo på et vis styrket min sosiale kapital, som sosiologilærern min ville sagt det.
      Siste dag i uka er søndag, og den skal jeg fortelle om nå. Jeg våknet sent til meg og være, og jeg spiste en god frokost sammen med Carole, som osgå hadde vært på festen, men kun for å være "barman", og vi hadde syklet hjem sammen etter festen, sånn i totida. Manuel innsiterte på at vi skulle ta en utflukt på truger igjen, og Carole og jeg gikk motvilllig med på det. Det viste seg at denne lille utflukten skulle ta nærmere tre timer, mye lenger enn det vi hadde trodd, og Carole seg sammen i bilsetet på vei hjem, fullstendig utslitt. Vi kompenserte for dette ved å dra på restaurant på kvelden, og jeg spiste en nydelig tartiflette og smakte på fransk ostefondy.

Vel.... 

Carole... majestetisk

Truger er ikke min favorittaktivitet, men det er veldig hyggelig

på restaurantbesøk, søndag 3. mars 

Håper alle dere der hjemme har det fint, jeg hilser alle, og kommer snart med nye innlegg!

Vinterferien uke 7 og 8

Djevelhornene, fra Valmenier i Savoie sør i Frankrike

Jeg håper alle dere der hjemme i Norge har hatt en super vinterferie. Det har i hvertfall jeg, og i dette innlegget skal jeg fortelle om strålende fjellsol, hvit snø og franske skistasjoners overlegenhet!

          Men la oss allikevel begynne med begynnelsen. Lærern sa, "la det bli vinterferie, og vinterferie ble det." Den første uka ble tilbragt hjemme, ja vi har nemlig TO uker vinterferie her i Frankrike. Jeg hadde sagt til meg selv før vinterferien startet at jeg skulle gjøre alle leksene mine den første uka, og jeg skulle øve masse til økonomiprøven, som skulle finne sted rett etter skolerestarten. Slik ble det ikke. Jeg var riktignok ikke innesittende den første uka, men utenom de hyppige joggeturene var det nok ikke mye som foregikk nei. Jeg leste nesten ferdig Harry Potter 5, den franske versjonen er på over tusen sider, og jeg la inn mange innlegg i bloggen min. Ellers var det omtrendt absolutt ingen ting som skjedde, men jeg syntes egentlig det var deilig å ikke gjøre noe som helst. Jeg fikk jo som sagt, ikke gjort leskene den første uka, og i ettertid angrer jeg, som man alltid gjør. Etterpåklokskap er vanskelig å forutse. 

          Da var vi ferdig med den litt tørre og kjedelige forretten, og nå skal jeg servere den deilige hovedretten, bestående av ski, snø og fransk fjellsol, med muligheter for en aldri så liten dessert. 

Lørdag morgen dro jeg ikke på klatring. For det første stopper all organisert idrett under feriene, og for det andre hadde jeg ikke hatt tid til å dra dit. Ganske tidlig fikk vi stappet bilen full av all slags skiutstyr og mat, og vi satte kursen for Valmenier 1800, som ligger noen timer nord for familieressidensen. Vi skulle til en høytliggende skistasjon med veldig mange løypemuligheter, og vi gledet oss veldig og håpet på godvær. 

        Det kan forresten nevnes at vi dro sammen med Anne, min "vertstante" og søster til vertsfar, og hennes to barn Alex og Esthel. Alex er femten år, og han kommer jeg veldig godt overrens med. Vi har mye til felles, og selv om jeg merker at det er en liten aldersforskjell, mener jeg han er en veldig reflektert person for sin alder. Esthel er veldig forskjellig fra ham, og hun er stille som graven, sier nærmest ingen ting, og når hun først sier noe, handler det stort sett om mat hun ikke liker. Allikevel en søt jente, og det finnes ikke vondt i henne. Anne er søstern til Manuel, vertsfaren min. Etter min mening er også disse to individene svært forskjellige. Anne er en mye mindre belærende person, og hun virker veldig interressert i å lytte til andre, mens Manuel er mer en person som liker å snakke selv. Vi skulle ikke til samme skistasjon, og vi skulle ikke stå på ski sammen, men vi kjørte sammen nesten hele veien allikevel.

         Vi hadde leid en liten leilighet nær skistasjonen, der det var TV, to bad og hele pakka, og jeg tror alle var veldig fornøyde med stedet. Første dagen var det tåke, ordentlig holmenkolltåke (for de av dere som eier kjennskap til denne typen tåke), og det var overhode ikke morsomt å stå på ski. Jeg dreit meg ut skikkelig også en gang, da jeg ikke klarte å komme meg på stolheisen før det automatiske lukkemekanismen trådde i kraft, og jeg passerte under den og måtte tåle rikelig med kjeft fra en ikke veldig entusiastisk heisevakt. Det hele var vel egentlig mest til å le av, og det gjorde vi vel alle også. Jeg var forkjølet i starten av uka, og jeg la meg veldig tidlig de to første dagene, selv om jeg sov i stua, og folk fortsatte å se på TV. 

Nevnte jeg paradis?

          Andre dagen kunne man like gjerne ha satt på "Ved morgengry" av Edvard Grieg, for det var ikke en sky på himmelen, og den franske fjellheimen viste seg i all sin prakt. Jeg leste litt på senga, spiste frokost og ventet på at de andre skulle stå opp og komme seg i hakk slik at vi kunne stå på ski. Vi kom oss vel ut sånn ved halvellevetida, og vi kjøpte dagskort for hele det gedigne skianlegget. Vi brukte det veldig godt, og jeg nøt både godværet og sammværet. Det enste negative ved denne dagen var at en helt ukjent mann absolutt skulle komme seg på skiheisen i aller siste sekund, og skadet Agnes'(vertsmor) bein som allerde hadde blitt svekket av en gammel bilulykke. Hun måtte gi seg for dagen, flere dager faktisk. Noe av det jeg likte veldig godt ved Valmenier, var kvelsoppleggene. Det var alltid ett eller annet arragert på kveldene, og selv og noen ting var mer morsomme enn andre, koste vi oss veldig, nesten hver kveld. Denne kvelden var det duket for et lite barneshow, samt en quiz om Savoie.

         Neste dag ( tirdag) fulgte samme mal. Vi stod opp litt sent etter min smak, men vi fikk med oss mer enn seks timer ski fra denne dagen. Jeg fikk litt farge, men hadde smurt meg godt inn og ble ikke brent, i motsetning til Manuel, som ble godt brent i ansiktet. Utpå kvelden var det tid for diverse sketsjer. Jeg syns ikke de var veldig morsomme, men jeg lo innimellom allikevel. 

        På onsdag hadde Loïc (lillebror) og jeg bestemt oss for å dra ut tidlig. Vi stod opp sånn i åttetida, og skyndte oss deretter ut i løypa for å være der da det åpnet. Vi tok første tur med stolheisen klokka ni, og vi fortsatte å sta på ski ut dagen. Denne dagen ble kalt "Mardi gras", som betyr fet tirdag, og er vanligvis dagen for karnaval i Frankrike. Selv om det ikke på noen måte kan sammenliknes med det vi ser i Rio hvert år, var det allikevel mange flotte hatter og artige kostumer i løypa. Det begynte å bli varmere også, og jeg fant fort ut at det å ta på seg en ulltrøye og en flis over den igjen, bare var å legge fra seg med en gang. 

       Tordag og fredag ble likedan, og jeg fortsatte å kose meg, skjønt jeg var litt lei av ski allerede. 

Fredag kveld var det klart for hjemmreise, men vi spiste på restaurant likevel. Måltidet ble delt med Anne og barna, og vi ble servert svært store porsjoner mat. Samtaleemnet rundt bordet var selvsagt dagene med ski og hvordan de hadde vært. 

       Siste helgen før skolestart skulle egentlig konsekreres til leksegjøring, men det ble ikke gjort denne gangen heller. Jeg dro på løpetur med Alex på lørdag, og konstaterte fornøyd at jeg er i mye bedre form enn han. Søndag var det duket for en aldri så liten skitur, eller retteresagt en veldig liten skitur, med veldig lavt tempo. Alex er halvt engelsk, og den engelske blodet er svært lett å bemerke seg når han går på ski. Han ser ut som en kryssning mellom en forvirret kråke og en fisk skylt på land der han stavrer seg framover i løypa. Underholdene er det, men det er ikke snakk om noe "chronoboost" her, og av telefonen fikk jeg de deprimerende fakta at vi hadde gått snaue ti kilometer på to og en halv time. 

        Vi avsluttet vinterferien med å spille poker og et brettspill, jeg tapte i begge deler. 

Sola skinner!

Håper alle dere der hjemme har hatt en helt fantastisk gjennopplivende vinterferie, så sees vi om drøye fire måneder! 

PS: Neste innlegg blir om forskjeller på det franske og norske samfunn!

2469? haha, norske fjell er så wannabees, og ikke le av hjelmen, sikkerhet først!

Oter hilser alle, à bientôt