Uke 10 og 11

Hverdagen blir mindre monoton nå som våren er her. Jeg har det bare bedre og bedre, og jeg tror mange andre afsere deler den følelsen. Jeg skal her i dette innlegget oppsummere ikke én, men to uker av mitt liv så langt, og jeg skal prøve å gjøre innleggene litt kortere, noe jeg tror er bare bra. Jeg har i tillegg fått forespørsel om å skrive litt mindre og praktfulle begivenheter og heller fokusere på hverdagslivet her i Aix-les-Bains, og det gjør jeg gjerne.
        Det begynner å bli en stund siden sist jeg la inn et innlegg her på blogspot.com, og det beklager jeg. Jeg har hatt mye å gjøre, også har jeg nok ligget litt på latsiden også når det gjelder bloggen. Uke ti, altså begynnelsen av mars, husker jeg ikke så veldig mye av. Vi hadde stadig besøk av to sprudlene jenter i familien, skjønt de gikk hvert til sitt allerede på tirsdag i uke 10. Laetitia, min eldste vertssøster, feiret bursdagen sin sammen med familien, og da ble det jo selvfølgelig kake på alle mann! Dagen etter dro hun og Carolle (kusine) hendholdsvis til Belfort og Paris. Resten av uka gikk ellers ganske rolig for seg, med unntak av noen prøver her og der. Været var upåklagelig, det var tjue grader hver dag, og jeg tilbragte mye tid ute.

Det eneste bildet jeg har fra disse to ukene.... Men det var en veldig hyggelig brursdag i hvertfall!

     Uke 11 fulgte samme mal som uka før, i hvert fall da gjaldt været. Jeg spilte en del volleyball sammen med Mateus, den brasilianske utveksligsstudeneten, og selv om han er mye bedre enn meg, fikk vi allikevel til noen gode ballutvekslinger. Ellers tok jeg opp leksegjøringen etter å ha ligget litt på latsiden i det siste. Jeg har dessuten klippet håret. Jeg hadde fått nok av halvlangt, udandert hår, som hang og slang hver gang jeg tok meg en løpertur.
         Uka ble også preget av det faktum at det var min vertssøsters siste uke sammen med familien. Hun hadde for lengesiden bestemt at hun ville dra på utveksling ett år til Japan, og nå var tiden kommet. Det ble mye pakking, og jeg kjente meg ikke så fint lite igjen i situasjonen Chloé var midt oppe i. I dag, søndag 18. mars, sa vi farvel, og hun tok toget til Paris, hvor hun skal fly til Tokyo om noen dager. Jeg ønsker henne av hele mitt hjerte lykke til!

Kort innlegg, det blir kanskje lengre neste gang, hilsen Ole Tobias!