Vennskap og lengsel

Venner skapes på tvers av kulturer og språk!

Dette innlegget skulle egentlig vært her for en liten stund siden, men jeg har vært litt lat og også hatt en god del å gjøre. Temaet i dag er AFSmiljøet og alle vennene jeg har skaffet meg gjennom AFS.

        Forrige helg var det igjen duket for en AFS-helg, der alle utvekslingsstudentene fra samme region/område møtes for å snakke om hvordan vi har det, og for å bli nærmere kjent selvsagt. Jeg skal ikke skrive en tjuesiders oppsummering av denne helgen, men noe jeg må nevne allikevel, er at denne helgen var for både utveklsingsstudenter i Frankrike, og franskmenn som skulle på utveksling. Da ble med ett hele helgen mye mer spennende, for jeg hadde jo blitt nokså godt kjent med de fleste utvekslingsstudentene, men jeg hadde aldri fått sjangsen til å snakke med franskmenn som hadde valgt å ta et år i utlandet.
       Dette leder meg altså sakte, men sikkert inn på temaet jeg vil snakke om i dag, nemlig vennskap. Jeg har jo måttet tilpasse meg et nytt samfunn, og ikke minst nye mennesker. Da jeg ankom Frankrike, hadde jeg så og si ingen kontakter i landet, jeg var helt alene, og alle de kjære vennene mine var hjemme i Norge. Det er en helt spesiell følelse som jeg aldri vil glemme, en følelse av tomhet.
       Heldigvis er AFS den fantastiske organisasjonen den er, og hadde satt opp et inkluderende og intelligent opplegg for alle utvekslingsstudentene. Jeg følte at det var lett å finne seg nye venner, og jeg ble imponert over hvor fort folk fant tonen, på tross av språklinge og kulturelle forskjeller.
        Jeg endte opp med å snakke veldig mye med en indoneser som heter Kenzo, en japaner ved navn Jun og californiern Sean. Disse tre, sammen med mange andre, har blitt veldig nære venner av meg, selv om vi bare så hverandre i to dager (første helgen i Paris). Her snakker jeg jo selvfølgelig om andre utvekslingsstudenter. Det har vært langt vanskeligere å få kontakt med franskmenn her. Jeg føler meg veldig forskjellig fra nesten samtlige i klassen min, og jeg klarer ikke helt å tilpasse meg dem. Det er kanskje ikke så rart at jeg skiller meg fra fransk ungdom på så mange måter, vi har jo levd i to helt forskjellige miljøer i 17 år. Allikvel, jeg føler at de vennskapene jeg kommer til å ta med meg fra dette året, er de jeg har fått med de andre utveksligsstudentene.

       Det er klart jeg savner vennene mine i Norge. Jeg tenker på dere der hjemme flere ganger om dagen, og jeg gleder meg til å komeme tilbake til Ullern til neste år!

Fra en AFS-helg

:)

På gjennsyn!